Kjell Amundsen (62) har levd gjennom et 40 års langt rushelvete. - Jeg ville forandret mye om jeg kunne.

Kjell (62) kjempet seg ut av 40 års langt rushelvete

Les den sterke historien.  

-Det var ingen andre som klarte å holde følge med meg når jeg tok løs som 15-åring. Det var kontinuerlig påfyll med alkohol. Jeg begynte med hasj og amfetamin nærmest samtidig. Deretter fant vi morfin og andre medisiner på båtene som lå til kai i Havøysund. Det var derfor det var så mye flåtebrekk.

Kjell Amundsens ungdomstid i Magerøya på begynnelsen av 70-tallet, innledet et 40 års langt rushelvete – hvor både enden og lyset i tunnelen tidvis var vanskelig å skimte.

På rusklinikk som 18-åring

18 år gammel ble han innlagt på rusklinikk for første gang. Uten at problemene opphørte der.

- At det ikke skal være noe form for ettervern. Det koster penger å få folk inn på institusjoner, men når man slipper de ut derifra, så havner på akkurat samme sted. Det er jævlig vanskelig, sier han oppgitt.

-Jeg er også overrasket over at systemet ikke plukket meg opp tidligere. På ungdomskolen var friminuttene de eneste gangene jeg var på skolen, erindrer han.

Endelig rusfri

Stemmen bærer preg av flere tiår med røff livsstil, men Kjell er reflektert og rask i replikken.



I dag har han vært rusfri i over fire år.

-Det går helt fint. Jeg har ikke sug eller noe. Jeg kan drikke et par øl eller cider. Men jeg er ferdig med rushelvete.

Bodde under åpen himmel

Veien dit har imidlertid vært lang. En lengre periode levde han under åpen himmel.

-I de verste årene var det ekstremt slitsomt, det kan jeg love deg. Du måtte starte dagen med å tenke på hvor du skulle sove neste natt, og deretter begynne å finne penger til rus.

Et langt opphold på Fossen Rusbehandling i Meråker ble redningen.

-Det var langtidsbehandling, og noe jeg har vært ute etter lenge. Alt sammen lettet seg opp etter det oppholdet.

Egen leilighet

Ute av behandlingshjemmet startet en ny hverdag for Kjell. Han fikk innvilget et startlån hos Tromsø kommune, og ble stolt eier av sin første bolig.

-Jeg fikk meg hus, og på mange måter var det det som reddet meg. Det er første gangen jeg har hatt et ansvar i mitt liv, sier han med takknemlighet i stemmen.

- Har du noen gang reflektert over hvorfor du falt for rusen som 15-åring?

- Jeg har vært plaget med hyperaktivitet i hele mitt liv, sier Kjell.


Kjell Amundsen takker Kirkens Bymisjon og Ann Karina Sogge for en hånd og holde i - selv i den tøffeste perioden. 

Takker familien Kirkens Bymisjon

Han sitter i lokalene til Kirkens Bymisjon – en institusjon som har vært uhyre viktig for Kjell både under og etter rusperioden.

-De har betydd alt for meg, og er som en familie. Bymisjonen var stort sett den eneste plassen man hadde å gå til. En varm kopp kaffe, og for noen gode samtaler, sier Kjell og ser bort på Ann Karina Sogge – Kirkens Bymisjons daglige leder.

- Det er bra at du har et sånt inntrykk av oss, men samtidig er det veldig trist å høre.  Når man lever så marginalt som Kjell gjorde, så trenger man steder å trekke inn. Det er kaldt ute og sosialt samvær er den beste medisinen mot alt, sier Sogge.

Barnefattigdom

Hun presiserer at loven, ordninger og offentlig lovgivning i ferd med å pakke seg godt rundt norske borgere som har rusproblemer, og færre slipper å måtte sove under åpen himmel. I tillegg til gode helsetjenester.

- Men det betyr ikke at vi ikke har betydelige rusproblemer i Tromsø, selv om det ikke foregår på åpne scener.

Kirkens Bymisjon er i ferd med å avslutte sin årlige strikkedugnad #oransjeskjerf – som fokuserer på forskjellene i samfunnet vårt.

- Vi i Kirkens Bymisjon er som indianerne – vi legger øret ned til asfalten og prøver å høre hvor byen gråter. Nå har byen vondt i barnefattigdommen sin. Og i vår by – som i alle andre byer – er det de utenlandske familiene som har det verst. Vi merker i vårt arbeid at vi ikke klarer å nå like godt ut til de norske familiene – selv om vi vet at det er mange av de norske som sliter også, sier Ann Karina Sogge. 

Vil hjelpe andre

Mot slutten av kaffekoppen spør vi Kjell om hva han ville endret på om han fikk muligheten.

- Alt, og forholdet til mine nærmeste. Jeg ville rettet opp i så mange ting jeg gjorde når jeg var ruset, men mange av de tingene lar seg dessverre ikke rette opp i, sier han og stirrer tomt ut i lufta.

Kjell har imidlertid tatt et oppgjør og hjulpet seg selv, og nå vil han hjelpe andre.

- Jeg har jobbet litt for Røde Kors, og det var utrolig fint å bli kjent med så mange gode mennesker. 

29.10 2016 00:13

Slik strikker årets #Oransjeskjerf

Kirkens Bymisjon oppfordrer alle som har mulighet til å strikke oransje skjerf fram mot 1. november - hvor skjerfene skal tapetsere bybildet - for et varmere og mer inkluderende Tromsø. 

Slik strikker du skjerfet: 

GARN: «Freestyle – farge 3309» - beregn  4 nøster per skjerf

  • Skjerfet skal være ca. 150 centimeter langt og ca. 20 centimeter bredt.
  • Legg opp 30 masker og bruk pinnestørrelse 5/6 mm. 

PS! Skjerfene leveres inn hos Kirkenes Bymisjon i Parkgata 2 i Tromsø. Alternativt kan man levere de inn i butikken nede på Smørtorget – Postludium.